Fredag 19.- søndag 21.desember.

Onsdag 17.-torsdag 18.desember.
Gratulerer med dagen til Viggo den 18.desember! 🙂
Vi ankom Johannesburg igjen (var såvidt innom byen på vei fra Port Elizabeth)tidlig ettermiddag. Mange innfødte kaller byen Jo`burg. Storbyen har ca 8 mill. innbyggere. Ca 3,2 mill bor i byen, mens resten bl.a bor i det kjente townshippet Soweto like utenfor. Johannesburg er største by i Sør-Afrika, men er ikke hovedstaden. Det er Cape Town, Bloemfontain og Pretoria, som ligger bare 10 mil fra Jo`burg.  Johannesburg er Sør-Afrikas økonomiske sentrum, og er en av verdens mest kriminelle byer. Byen er et handelssentrum for gull og diamanter på grunn av byens plassering i de mineralrike fjellene Witwatersrand. Den ligger på ca 1750 m høyde og har et tørt klima ofte med ettermiddagsbyger fra oktober til april. Byen har ligget under britisk herredømme noen år, men har aldri vært nederlandsk som mange andre steder.

Vi overnattet på Courtyard Sandton i den hvite delen av byen, som tidligere hadde vært farget. Der de hvite tidligere bodde, hadde de fargede flyttet inn ettersom de fikk bedre råd. Til slutt flyttet alle de hvite ut og de fargede tillot ikke lenger hvite å bo der.
Vi ruslet litt rundt i nærområdet før vi fant oss en fin restaurant og spiste en bedre middag. Dette var en av de få hotellene vi skulle overnatte flere enn èn natt. Her hadde vi leilighet med kjøkken, to soverom og to bad. Det ble tid til å oppdatere seg litt på diverse. Bunken vår med kort og brosjyrer var bl.a. blitt ganske stor. Veide nok flere kilo bare den :-)

Hotellet hadde frokostrestaurant med det man kunne ønske seg. Rett etter frokost ble vi hentet av en tidligere innbygger fra Soweto, Malosie, som skulle vise oss rundt der. Han kom i den strøkne merca og kjørte oss rundt i de forferdelige "gatene".

Soweto er en sammentrekning av South Western Townships og har ingen annen betydning på noe sørafrikansk språk. Under apartheidstyret ble Soweto bygget med det spesifikke formål å huse svarte som ikke bodde i de såkalte bantustans, og som jobbet for de hvite i Johannesburg der de ellers ikke hadde lov til å bo.
Byen ble verdenskjent 16. juni 1976, da det brøt ut opprør blant skoleelever der, de såkalte Soweto-opprøret. Myndighetene hadde bestemt at det offisielle språket på skolene nå skulle være aficans, mens det tidligere hadde vært engelsk. Africans var de undertrykkendes språk, så dette ble ikke tatt nådig opp.
Antagelig visste resten av verden mye mer om hva som skjedde enn det de hvite i Sør-Afrika gjorde. Rune kan huske at han så om det på tv, men jeg var nok ikke så interessert i politikk den gangen heller. Tallene sier noe forskjellig, men 10-20.000 tenåringer demonstrerte den dagen, 556 ble drept og ca 4.000 såret. Dagen minnes som offentlig høytidsdag, National Youth Day, i Sør-Afrika fremdeles.
Soweto er hjemmebane for to av Sør-Afrikas viktigste fotballag, Orlando Pirates og Kaizer Chiefs. De fikk penger til å bygge forballbane for fotball-VM i Sør-Afrika i 2010, men visste ennå ikke om den kom til å bli brukt. Guiden vår mente at infrastrukturen der var  for dårlig. Og jeg kan i grunnen si meg enig :-)

Tirsdag 16.-onsdag 17.desember.
Gratulerer med dagen til onkel Vidar den 16.🙂
Etter at vi sjekket ut av Kruger og reiste ut gjennom "sørporten", Malelane Gate, var neste mål Ezulwini i Swaziland. Swaziland er en av de minste suverene stater i verden og er et kongedømme. Nesten hele det lille landet ligger "inni" Sør-Afrika. Bare en liten del av østsiden grenser mot Mozambique. Det er ca 40 millioner innbyggere der, men ingen vet helt sikkert, siden de stadig flytter rundt. Hovednæringen er tømmer som de selger til Sør-Afrika. Sukkerindustrien der produserer råstoffet som blir brukt i Coca Cola. Turisme er også en stor næring. Kong Mswati III som regjerer i dag, har 12 koner og lever et overdådig luksusliv. Han regjerer sammen med sin mor og utnevner selv statsminister og mange representanter i både regjering og parlament. Kongen bestemmer det meste. I 1973 ble Grunnloven forkastet og det er bare lov med ett parti. Størstedelen av befolkningen lever i stor fattigdom og rundt 40 % er smittet av HIV/aids. Forventet levealder er ca 33 år ! ! !

Vi måtte stoppe på grensa mellom Sør-Afrika og Swaziland og få visum og stempel i passene våre alle mann. Det var litt tåke på veien over det flotte passet, Jeppes Reef, men litt så vi da på veien. Heldigvis hadde det vært ganske mye nedbør i år, så det var flott og grønt alle plasser. I sterk kontrast til det grønne, var den fantatisk flotte røde sanden. Helt utrolig vakker farge. Rundt på de små åkerlappene så vi gamle damer i kjole og gummistøvler som gjorde jordbruksarbeid. Det var ikke traktorer å se i mils omkrets.
På veien kjørte vi også forbi store områder med dyrkede skoger av furu og eukalyptus. Stammene var lange og slanke og sto helt snorrette. Når skogen ble hugget ned, kvistet de den der den lå, lot kvistene ligge ordnet mellom radene noen år, før de brant opp det og røttene fra de gamle trærne.
Vi var innom et lysstøperi og andre håndtverksbutikker på veien. Det var mye flott å se. Jeg ble veldig fascinert av ei jente som klarte å lage et lys formet som en delfin på fem minutter. Litt handling ble det selvfølgelig.
Det var bare fargede ansikter å se på veien. De hvite kunne selvfølgelig også bo der. Men et sted vi kjørte gjennom, Mtilane, var kun for de fargede innfødte. Selv hvor rik man var, var det ingen hvite som fikk kjøpe land der. Det var et mange kvadratkilometer stort område som hadde eget selvstyre. De hadde egne lover, politi, skoler, dyrket sin egen mat og laget alt de trengte.
På landsbygda var det ikke spesielt mye folk, men det forrandret seg da vi kom til hovedstaden. Der var det flerefeltsveier og ganske traffikert. Vi ble anbefalt og ikke gå ut av hotellet, for da ville vi bli robbet. De hvite ansiktene våre skilte seg nok ganske mye ut i mengden :-) På hotellet, Lugogo Sun,  var det buffè med mye god mat fra forskjellige land. Orket selvfølgelig ikke å smake på alt.

Dagen etter var det tidlig i vei igjen. Nå var vi innom et par worksshop som ikke lå så langt fra Afrikas største casino og en av kongens residenser. Han hadde snart bursdag og det skulle feires med pomp og prakt på denne eiendommen.
Langs veien så vi stadig unger som hadde danseoppvisninger for de passerende for å prøve å tjene litt penger. Det var også mange småboder (eller skur som jeg vil kalle det) med grønnsaker alle steder. Tomater, mais og forskjellige typer frukt var det som gikk igjen. Jeg må dessverre innrømme at vi ikke akkurat var noen storkunder. 

Søndag 14.desember - tirsdag 16.desember.
Gratulerer med dagen den 15.desember til Geir! 🙂
Vi ble kjørt til flyplassen i Johannesburg. Simen oppdaget at mobilen var borte. Den var falt ut av bukselommen i bilen. Ved bagasjeinnsjekk, hadde vi tilsammen 3 kg å gå på, og vi var ikke kommet lenger enn halvveis i ferien.
Etter ca 1 1/2 t flytur, ble vi hentet på flyplassen i Johannesburg av Hennie. Vi var spente på om bilen var stor nok til bagasjen vår, mens Hennie ikke hadde ventet seg så høye mennesker, og var mest spent på hvordan det ville gå. Han var selv ganske høy og brukte god plass til bena i sin Toyota pick up. Ved at Simen med lengst ben satt foran, jeg med kortest ben bak Hennie og Rune bak Simen, fikk vi stablet oss på plass. Bagasjen var det selvfølgelig ingen problemer med.
Vi hadde ca 30 mil å kjøre til Skukuza Camp ganske langt sydvest i Krugerparken, og juleferien hadde akkurat begynt. Det var en del trafikk og mange politikontroller (radar), men det gikk overraskende kjapt å komme fram. Underveis så vi pick-uper med lass av diverse husgeråd som var lastet til langt over taket på lasteplanene på bilene. Det var biler som var på vei til Zimbabwe med folk som også skulle hjem på juleferie. På veien kjørte vi forbi store mais- og kornåkre, appelsinlunder, pecantrær og en del annet. Innimellom dukket gedigne kornsiloanlegg opp. Det var sikkert 25-30 silotårn på hvert sted.
Vi kom til Kruger Nasjonalpark på ettermiddagen og reiste rett på oppdagelsestur før vi sjekket inn. Vi rakk et par timer, og så mange flotte dyr (sjiraff, zebra, elefant, impala, kudu, vortesvin, skilpadde, hvitt nesehorn og buffalo) allerede første dagen. Parken stenger portene ved alle overnattingsstedene kl 18.30 og åpner igjen 05.00. Det er av sikkerhetsmessige årsaker, først og fremst for dyrene. Det har vært flere påkjørselsulykker i mørke, der dyrene har måttet bli avlivet.
Vi tilbrakte ca 2 døgn (to overnattinger) i Krugerparken, og tilbrakte nesten 20 av de timene sittende i bil stirrende ut av vinduet etter dyr. Vi var i farta rundt halv fem, kjørte et par tre timer, spiste frokost, tok en ny runde på 3-5 timer, spiste lunch og tok en ny runde på ettermiddagen igjen. Det var ikke til å unngå at man ble sliten i øynene og litt småtrøtte underveis. Men premien ble at vi fikk se mange sjeldne dyr. Geopard og løve så vi bare med 20 minutters mellomrom den andre dagen, villhunder, som det bare er 350 av i hele parken, så vi to dager. En morgen så vi en liten nusselig hyeneunge som lå i veikanten, og vi har sett en del dyr jeg bare vet de engelske navnene på. Det var også utrolig mye fugler i parken, men de var ikke så lette å få bilder av. Siste dagen manglet vi bare leoparden for å ha sett "The big five" (elefant, løve, bøffel, neshorn og leopard). Vi hadde nesten gitt opp håpet da vi måtte kjøre tilbake til leiren etter en pose som var igjenglemt. Da, på veien tilbake, fikk vi plutselig se en diger leopard som lå oppe i et tre og slappet av. Turen var reddet. Underveis hadde vi også latt oss underholde av noen sjimpanser som lekte seg i trærne og noen av de rundt 130 000 impalaene som lekesloss.
På frokoststoppet i Lowe Sabie, traff vi på noen som hadde blitt angrepet av elefant. De var ganske skremt. Bilen hadde et stort hull i hjørnet foran. Hadde støttanna kommet inn gjennom døren, hadde nok ikke det vært så bra for den som satt der.
Været vi hadde underveis var behagelig for å sitte så lange dager i bil. Vi hadde styrtregn, men som regel overskyet og en behagelig temperatur. På kveldene var vi bare og spiste middag i restauranten og tok tidlig kvelden.
Some facts: Kruger Nasjonalpark ble grunnlagt av Paul Kruger allerede i 1898, men ble ikke åpnet fr allmennheten før i 1927. Parken er ca 35 mil lang og 6 mil bred og har ca 14 store camper til overnatting. Skukuza hvor vi var hadde hvertfall store og mindre 150 hytter for overnatting. I parken er det over 2000 planter, 300 forskjellige trær, over 500 fuglearter, 16 slanger, der svart mamba er den farligste, litt over 60 forholdsvis store dyr og 100 reptiler.
Vi hadde begynt å ta malariapiller i Cape Town så vi var forberedt for myggangrep. I tørre perioder er det ikke mye mygg, men selv om man blir bitt, er det ikke sannsynlig at man blir smittet, men det er nå anbefalt for sikkerhets skyld.

Fredag og lørdag 12. og 13.desember.
Nå var turen kommet til litt sol og avslapping et par dager. Vi har til nå hatt litt skiftende vær, fra litt småregn, overskyet og sol. Et utmerket vær å kjøre mye bil i. I et par dager nå har vi bare hatt sol og varmt. Fredag ble det sen frokost (ingen for enkelte) og noen timer under parasollen ved bassenget på hotellet, før vi var innom bensinstasjonen like ved og kjøpte oss litt mat og dro ned på stranden rett over gaten. På bensinstasjonen lå det sekker med ved til salgs, så det er tydelig at det kan bli kaldt på disse breddegrader også. Vi hadde smørt oss med solkrem med faktor 40 og 50, men merket nok at vi ble fort solbrente likevel. På kiosken like ved stod det at det var 21 grader i vannet, så vi våget oss til en dukkert alle sammen. Det var selvfølgelig ganske kaldt med èn gang, men ble behagelig etterhvert.
Siden hotellet ligger et stykke unna sentrum, hadde vi bestemt oss for å ta en taxi inn for å kikke litt i gatene der. Det ble vi advart mot av hun som jobbet i resepsjonen. Det var så mye kriminalitet der, så vi ville antageligvis bli robbet. Derfor reiste vi til et stort kjøpesenter et stykke unna i stedet. Ikke akkurat det samme, men vi fikk da slått ihjel et par timer. Fredagen spiste vi på en italiensk restaurant rett ved hotellet.
Lørdagen gikk vi en tur langs stranden bortover. Det var laget flotte badeanlegg for unger litt opp for stranden og golfbane for de som har slike interesser. Selv om stranden ved hotellet vårt var fin nok, var det enda finere på stranden en halvtimes tur lenger bort. Vi hadde gått i stekendes sol, så det passet godt med et bad der. Siden noen må passe på sakene mens andre bader, ble det ikke så lenge vi var uti. Da vi var tilbake på "vår" strand, var det mye folk der. Noen var tydeligvis på dykkekurs, mens andre bare var der med familie og venner. Det var ganske urolig hav og vannet var fult av grums, men vi våget oss på et bad likevel. Etter tørking, trode vi ikke være i solen lenger. Det ble litt avslapping og pakking. Avreise med fly er tidlig imorgen. På lørdag ble det fin og kjempegod middag på hotellet. Norsk laks ble bl.a prøvd med stor lykke.

Torsdag 11.desember.
Gratulerer med dagen til kusine Ingunn! 🙂
Etter frokost og utsjekk, kom Linda og hentet oss for en tur på Knysnalagunen. Den er 17 km lang og skjermet mot havet av de to sandsteinsklippene Knyshna Heads. I lagunen finnes Sør-Afrikas største komersielle senter for østersoppdrett. Vi skulle til Featherbed naturreservat, som står på FN`s liste over verdens kultur- og naturarv. På veien dit kjørte vi forbi Thesen`s Island, som ble grunnlagt av en nordmann på 1800-tallet. Min første lærerinne på barneskolen het Thesen. Kanskje hun eller mannen var etterkommer av grunnleggeren av øya?
Da vi gikk i land ved Featherbed naturreservat, ble vi kjørt i to terrengkjøretøy med 3-4 vogner bak, til toppen av reservatet. På veien kjørte vi forbi mange bevaringsverdige trær og blomster. Samtidig fikk vi en fantastisk utsikt over vannet og Knyshna by. Herfra kunne de som ville gå ned gjennom skogen, til både utsiktspunkt og grotter nede ved vannet. Jeg som hadde bra utgangspunkt med høydetrening, tok bena fatt. Var litt skeptisk til om lårmusklene klarte 130 trinn ned til grottene, men det gikk usedvanlig greit :-)
Da vi var tilbake ved utgangspunktet, fikk vi en nydelig lunsj. Det var et stort bord med et rikt utvalg av kalde og varme retter. Vi sparte litt plass til myyyye god dessert.
Da vi var tilbake i havneområdet, var det tid for å kjøre videre den ca 28 mil lange turen mot Port Elizabeth. Vi hadde ingen "store" stopp underveis, men strakk litt på beina ved et utsiktspunkt ved Plettenberg Bay, var innom en workshop der de laget og solgte mye godt og kikket på strikkhopping fra en bro der det var laaangt ned.
Vi var i Port Elizabeth på ettermiddagen. Etter å ha sjekket at vi fikk bra rom, var det tid for å ta avskjed med Linda. Hun hadde vært vår guide, sjåfør og reisefølge i fem dager, så vi hadde jo blitt ganske godt kjent. Vi var enig om at hun hadde gjort en veldig god jobb, og at vi skulle skryte av henne overfor African Sky. Afriacan Sky er reisebyrået i Pretoria vi har bestilt reisen gjennom. Linda er freelance guide og dette var hennes første jobb for African Sky.
Da vi hadde fått pakket ut, var det blitt mørkt ute. Vi tok derfor en tur i det store nyutbygde fornøyelsesområdet som er like ved hotellet vårt. Her var det internettcafè, spisesteder i alle kategorier, butikker, et lite tivoli for barn, casino for både barn og voksne (adskilt selvfølgelig) og litt levende underholdning av diverse slag. Vi spiste oss gode og mette på en gresk restaurant, og prøvde baren på hotellet etterpå.

Onsdag 10.desember.
Gratulerer så mye med dagen til mamma! 🙂
Idag har vi hatt en travel dag med mange aktiviteter. Dagen startet tidlig med god frokost og utsjekk av guesthouset. Vi kjørte gjennom Outenigua Pass til Oudsthorn, der vi stoppet på et av stedets mange strutsefarmer. Strutsens favorittmat, blålusern, trives godt i den leirholdige jorden rundt Oudsthorn. Marken er også full av småstein som strutsen er avhengig av ifm fordøyelsen sin. De har nemelig ikke tenner og kro, og bruker steiner og alt mulig annet rart for å slipe og fordøye maten. De napper også gjerne øredobber, knapper, hårkammer, solbriller og alt annet de kommer over fra turistene. Strutseoppdrett begynte i stor stil da strutsefjær var moderne på 1870-80 årene. Nå er det skinnet som er den største inntektskilden, ved siden av kjøttet. Vi fikk se struts i alle aldre. Fra de et par dager gamle som lå i varmekasse, til de som var både 30 og 40 år. Vi fikk mate, stå på eggene dems, sitte på dem og få halsmassasje. Vi var for tunge til å ri på dem, men fikk se noen av farmens arbeidere gjøre det. Strutsen har en utrolig fleksibel hals og er noen utrolige skapninger :-) Blir man angrepet av en struts, må man legge seg ned og beskytte hodet. Så er det å håpe at strutsen ikke tror du er et egg og legger seg på deg.
Tomme strutseegg blir slipt og malt flotte. Det blir også laget flotte lamper av dem. Vi kjøpte hvert vårt egg som souvernir.
Neste stopp på veien, var gjennom Scoemannspoort Pass til Cango Caves. Hulene ble igjenoppdaget av en gjeter i 1780. Funn tyder på at de var bebodd allerede for 15 000 år siden. Det er bare den 762 m lange Cango Caves 1 som er åpen for visninger. 2 og 3 ble oppdaget så sent som på 1970-tallet og er stengt for å bevare krystallene. Vi var på en times tur, og så de første seks rommene. Det er laget til trapper og lys. Lysene blir slått på og av for hver visning, for å forstyrre dannelsen av nye krystaller minst mulig. Temperaturen er ca 18 grader og luftfuktigheten rundt 95 %. Selv for meg som kom fra en luftfuktighet på under 20 %, føltes det ikke ubehagelig ut. Den hula som først ble oppdaget, er den største. Der kom det en gjeter med stearinlys ned i en hule som måler ca 100x50x16 m. Må ha vært en helt utrolig følelse. Tidligere ble det holdt konserter her, men fordi det ble for mye slitasje og folk tok med seg krystaller, er det slutt på det. Kjente formasjoner av stalagmitt og stalakitt i hulen, er "Ballerina", "Frossen foss" og "Kleopatras nål" på ni meter. "Kleopatras nål" skal være rundt 150 000 år gammel, og er både stalgamitt og stalakitt i og med den er dannet både ovenfra og nedenfra. Til slutt har krystallene møttes på midten. Det var fantastisk mye flott å se der inne, og det er utrolig at alt har blitt av seg selv. Absolutt en attraksjon å få med seg for andre også.
Ikke så langt unna Cango Caves ligger Cango villmarksranch. Der rakk vi en rask lunch før omvisningen i ranchen. Ranchen er regnet som en av de ledende gepardoppdretterne i Afrika, og en av verdens fem viktigste verneinstitusjoner for ville dyr. Fra gangbroer fikk vi se en del av de dyrene vi håper å se i vill tilstand når vi kommer til Kruger; løve, gepard, krokodille, fugler av ymse slag, flamingo og mange andre. Vi rakk akkurat å komme fram til at kattedyrene ble matet. De stengte dyrene i små avlukker før hele og deler av skrotter av dyr ble båret inn. Så ble det vill kamp om de beste stykkene.
Etter turen blandt dyrene, var vi ganske forsynte for dagen. Det hadde vært mange nye inntrykk på noen timer. Vi satte snuten mot Knyshna og hyttene med stråtak på vi skulle bo i der. På kvelden var vi på Warerfront i Knyshna og spiste nydelige middager. Det ble turens hittil dyreste, men vel verdt pengene. "Dyrt" var 1000 R (ca 750,- n.kr) for tre retters middag og god drikke for 3 personer.

Tirsdag 9.desember.
Gratulerer med 50 år til Sigurd! 😀
Etter å ha hatt knallvær til nå, våknet vi idag opp til litt overskyet vær. Etterhvert ble deg også litt duskeregn. Siden vi kjører mye bil om dagen, var det for så vidt helt greit. Vi kom oss avgårde fra Arniston med alle pakkenellikene våre. Det er jo ikke all bagasjen vi trenger for kun èn natt, men pga fare for tyveri, vil ikke Linda at vi setter noe igjen i bilen. Hun hadde også vasket og støvsuget bilen siden igår, så det var bare velstand :-)
På formiddagen strakk vi på beina i Swellendam, reiste gjennom Heidelberg, Riversdale og Albertina og stoppet i Mossel Bay. På veien hadde vi kjørt gjennom store jordbruksområder. Gårdene på Hedemarken blir som småbruk i sammenligning. Det var også stor produksjon av Merinosau mange steder. Merinosau ble impotert fra Spania for siden og bli ekspotert til Australia. Det er ikke alle brukbare områder som er dyrket mark i Sør-Afrika. Derfor er myndighetene villige til å gi bevilgninger til folk som er interesert i å starte opp. Det er bl.a voldsomme vanningsanlegg som må til for at ikke kornet skal tørke.
I Mossel Bay var vi på Bartolomeu Dias museum. Det tar for seg sjøfartshistorien. Portugiseren Bartolomeu Diaz ankret opp i Mossel Bay i 1488. Nøyaktig 500 år senere, var en kopi av skipet bygget i Portugal, seilt til Mossel Bay og ble installert i museumet som da hadde åpning. Ved museumet står fremdeles et tre sjøfarere brukte som postkontor da de var innom.
Fra Mossel Bay tok vi Choo-Tjoe-train til George. Det tok ca to timer. Vi fikk se mange koselige boplasser, strender, bruer og landskap. Det jeg spesielt la merke til underveis, var alle de fargerike takene. På helt nye og flotte boliger, hadde de "bølgeblikk"tak i alle regnbuens farger. Noen hadde tatt hensyn til fargen på markiser, andre til vindsier og vinduskarmer, mens enkelte ikke hadde tatt noen hensyn i det hele tatt. Fargene var bl.a. lys og mørke blå, lys og mørk grønn, lys lilla, grå, orange og mange andre.
Vi kjørte også forbi mange gamle lokomotiver som stod på holdeplasser. Da vi kom fram til George, var stasjonen her et stort museum for bl.a tog og biler. Det var mye flott å se. Selve George er en ikke altfor stor by, som er mest kjent for Choo-Tjoe-train. Innbyggerne der livnærer seg mest av landbruk. Vi bodde på et lite, men koselig guesthouse, Acorn, med 8 nydelige ett-romssuiter.
Etter litt avslapping og opplading av alt elektronisk utsyr, dro vi på en italiensk restaurant og spiste god pizza. Etterpå satt vi på balkongen og delte en av vinflaskene vi hadde handlet på vinturen tidligere.

Mandag 7.desember.
Vi var ferdig med frokost og utsjekking av hotellet litt før ni. Da kom Linda i ny fin bil. Det er en rød Mazda med akkurat plass nok til all bagasje, men med god plass til hode og bein til alle sammen :-) 
Linda fortalte mye om Sør-Afrikas historie underveis. Deres påvikning både fra den britiske og nedelandske okkupasjonstiden. Townshipa var godt synlige i landskapet rundt om. Bare i Cape Town er det like mange som bor i township som det er innbyggere i Norge. Ingen vet eksakt hvor mange som bor slike steder. Når man er ferdig med en opptelling, har det i mellomtiden kommet mange nye til.
Vi kjørte gjennom frodige landskaper. Det var mye mer grønt enn vi hadde forestilt det skulle være. Grunnen er at det hadde regnet mer i år enn det pleier. Et sted kjørte vi i kraftig røyk. Det var en kraftig brann som ennå ikke var slukket. Det er stadig branner i SA. Heldigvis er de fleste i ubebygd strøk. Det blir ofte sett på som en fordel for vegetasjonen at det er branner. Av og til tar store trær over for småvegetasjonen som har vært tidligere. Langs hovedveien en det plantet mye Oleanderbusker. Det er fordi den tiltrekker seg innsekter og bilene ikke skal få for mange av dem i frontruten.
Vårt første stopp, ble i Hermanus. En liten, men koselig landsby ved kysten. Her så vi hval nesten helt inne på stranden. Det så ut som mor og barn. Vi spiste lunch her, før turen gikk videre sydøstover til Bredastorp. Her var vi innom et lite skipsvrakmuseum. Her hang det et norsk flagg og et par norske skip var på oversikten over ca 130 skip som var gått ned langs kysten her de siste 450 årene.
Vi tok turen nedom Afikas sørligste punkt, der Atlanterhavet og Det indiske hav virkelig møtes, Cape Agulhas. Stedet har fått navnet etter en portugisisk sjøfarer som var den første som rundet her på 1400-tallet. Vi hadde vært innom en butikk for å kjøpe musserende vin for den "store begivenheten". Glass fikk vi låne av butikken :-)
På ettermiddagen nådde vi Arniston. Der sprang vi i sanden og ned trapper for å rekke til en grotte før det stengte kl seks. Det viste seg at det var en vanlig grotte på stranden og stengningstiden antagelig kom av tidevannet som var på vei inn. Vi hadde hvertfall fått dagens trim. Det var en flott strand her, så vi var og kjente på vannet. Det var visst også varmt nok til at Rune trodde han kunne bade der. Men foreløpig er det noen dager igjen til vi har satt av tid for bading. Hotellet vi kom til, er et kjempeflott Spa-hotell. Linda fikset rom i 1.etg til meg fordi hun trodde jeg var så dårlig til beins. Det var jo bare at jeg var støl etter fjell-turen min ennå :-) Rommet var stort og flott, med utsikt over stranden. Fikk tatt en kjapp dusj i det siplende vannet som kom ut av dusjen. Hotellet hadde ikke vann, så jeg samlet opp litt fra alle kranene nå og da så jeg hadde til tannpuss og do. (Vi ble lovet vann etter et par timer, men da vi dro neste dag, var det fremdeles ikke kommet ).
Middag og service var bra, men Linda og Simen var lite fornøyd med Creme brulèen de hadde bestilt til dessert. Den var kald og hadde mer konsistens som pudding.

Søndag 7.desember.
Vi ble hentet litt før kl ni av vår guide Linda. På programmet sto tre vingårder i Franshoek, der vi skulle teste vinen. Det er mange vindistrikter i Sør-Afrika, og bare i Franshoek er det ca 200 vingårder. Vi var på Dieu Donnè Vineyards og Cabrière før lunch. Hos Cabrière var vi nede og så på vinkjelleren. Der ble det også holdt brylluper og var et veldig koselig sted. Vi ruslet også en liten tur i landsbyen Franshoek. Gårdene i denne dalen ble gitt til franske hugenottfamilier på slutten av 1600-tallet.
Lunsjen inntok vi på La Petite Ferme. Den lå vakkert til med utsikt over flotte vinmarker. Restauranten er klassifisert som en av top 10. Magen min var fremdeles i ulage, så det ble ikke stort jeg fikk i meg av den deilige maten.
Etter lunch reiste vi til Grand Provence. De hadde sikkert fine viner, fordi de var dyrest av de vi hadde smakt, men det var vinene vi likte minst. De andre stedene kjøpte vi med oss en flaske, men det gjorde vi ikke der.
På kvelden spiste vi middag på en Thai-restaurant på Waterfront. Vi satt ute og hadde god utsikt over havnen og opp mot Table Mountain. Der rant tåken over toppen og nedover. Det var flott å se på. Så var vi glad for at vi rakk opp der igår.

Lørdag 6.desember.
Dagen begynte med frokost i bedagelig tid. Etterpå ruslet vi litt i strøket og var på markedet i Green Market Square. Bena mine kjente nå virkelig turen Geir og jeg hadde til Lions Head for et par dager siden. Det var ikke så lett å gå i trapper :-) Vi hoppet på en rød buss da vi så den i nærheten. Vi fikk en guidet tur rundt i byen. Det var mange flotte bygninger å se. Før vi reiste ut til Robben Island, rakk vi å shoppe litt og spise lunch på Waterfront. Det var steikende sol og full båt da vi dro ut til Robben Island. Magen min hadde begynt å gi meg litt problemer, så jeg var ikke akkurat i knallform. Jeg lurer på om det kan være bivirkninger av malariapillene. Vi fikk en guidet busstur rundt på øya før vi var på omvisning i mottakelsen og brakka der Nelson Mandela satt i nesten 20 år. Mandela ble flyttet til et par andre fengsler før han ble løslatt, så han ble ikke løslatt fra Robben Island. Det var interessant og sterkt å få førstehåndsberetning om hvordan det var å være der. Hvor lite som skulle til for at farvede kunne fengsles.
Robben Island var stengt noen uker i november for å utrydde en del av den enorme kaninbestanden de hadde der. Det er også en koloni med pingviner der ute. Vi hadde en veldig snakksalig guide, så vi rakk ikke å få sett pingvinene. Heller ikke så vi en eneste kanin.
Da vi kom i land igjen, tok vi en taxi rett opp til Table Montain. Når det er så flott vær, må man bare benytte sjansen til å få se den flotte solnedgangen der oppe. Vi rakk en liten runde på platået før solen sank vakkert i havet. Det er nå man kanskje burde hatt et kamera som var litt mer avansert.
Taxien vi fant til hjemturen klarte seg til vi kom fram. Den stoppet i første kryss og sjåføren var ikke mye kjent, så vi var litt skeptiske. Prisen var det ikke noe å si på. Det er billig å kjøre taxi i Cape Town, men taxiene er av ymse slag. De seriøse firmaene har bra biler med taxameter og faste priser pr km. Men huker man taxi på en holdeplass, dukker det mange forkjellige "firmaer" opp. Da bør man avtale/spørre om pris på forhånd.
Rune og Simen spiste en bedre middag på hotellet, mens mat ikke fristet min mave på daværende tidspunkt.

Fredag 5.desember.
Etter gårdsdagens massasje, hadde jeg fått to ganske store blåmerker på ryggen. Enda sa hun at hun hadde vært forsiktig :-) Likevel hadde jeg bestilt massasje imorges før jeg måtte sjekke ut. Ryggen min er litt sliten etter mye bæring og snømåking gjennom vinteren. Jeg forlot The Commedore og flyttet over til Mandela Rhodes Place rundt lunchtider. Der ble det mye kluss med å finne rommet mitt. Ble først sjekket inn i en leilighet der det bodde noen fra før. Der sto også kofferten min som endelig var blitt kjørt ut fra agentkontoret. Den hadde stått der siden ifjor da jeg dro nedover. Da jeg endelig fikk rom og riktig navn, kunne jeg slappe av litt. Hotellet jeg flyttet til, var enda mer luksuriøst enn det jeg flyttet fra. Stilen var derimot totalt forskjellig. Her var det leilighet med fullt utstyrt kjøkken. Her kunne det både vaskes og tørkes klær. Etter en liten runde i nærmiljøet, fant jeg ut at vi bor like ved Green Market Square.
Etter litt fram og tilbake, hadde jeg fått til en avtale om at jeg ble plukket opp på hotellet da Rune og Simen skulle hentes på flyplassen. De ankom Cape Town Internasjonale flyplass like før 22.30. Det var veldig hyggelig å treffe familie igjen :-) Det ble selvfølgelig litt skravling før vi fikk lagt oss. Vi hadde også fordeling av malariapiller som vi måtte begynne å ta.